Om alt som er galt med fysio

Her er et fantastisk innlegg fra en fysioterapeut. Dette er så spot-on at han ble kalt inn på teppet av ledelsen på sitt undiversitet og forsøkt kneblet. De mente han burde ha ventet med å skrive slikt til han hadde minst 5 år mer erfaring. Noe som bare viser hvordan autoriteter mangler evne til fleksibilitet, og at såkalte evidensbaserte behandlingsformer ikke greier å tilpasse seg ny forskning. Fysioterapi henger 50 år etter. Jeg har samlet alle referansene for lettere tilgang.

http://blog.theravid.com/patient-care/redefining-evidence-ebp-in-experience-cut/

How does one justify the use of ultrasound when the biophysical (Baker et al 2001) and clinical (Robertson et al 2001) effects have been so thoroughly disproven?

Why are we still taught that we are molders of connective tissue, when the forces required to create plastic deformation of connective tissue ranges between 50 and 250 pounds of force (Threlkeld 1992)?

When are we going to accept the fact that our palpatory exams lack reliability (French et al 2000) (Lucas et al 2009)

and validity (Najm et al 2003) (Landel et al 2008) (Preece et al 2008)?

When will we stop telling students, colleagues, and patients that pain is related to their posture, muscle length, muscle strength, or biomechanics (Edmondston et al 2007) (Lewis et al 2005) (Nourbakhsh et al 2002)?

When will we cease blaming pain on something found on an image (Reilly et al 2006) (Beattie et al 2005) (Borenstein et al 2001)?

When will we stop thinking that we can change someone’s static posture with strengthening (Walker et al 1987) (Diveta et al 1990)?

When we teach these things to students and say them to our patients, it is misleading at best and fear inducing and hurtful at worst (Zusman 2012).

In My Experience”remain the three most dangerous words in medicine.

This is perhaps even doubly so in the world of physical therapy, given the litany of non-specific effects that go into a treatment encounter (Hall et al 2010) (Miciak et al 2012).

Physical therapists are in a unique position to make a significant impact on the burden of chronic pain, however, we fail to live up to our potential by holding onto a postural-structural-biomechanical model that has been proven ineffective and incorrect (Lederman 2011).

We need to familiarize ourselves with the work of people like Ronald Melzack, Patrick Wall, Louis Gifford, David Butler and Lorimer Moseley.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s