Artikkel skrevet i 2011 som nevner mange viktige poenger. Blandt annet at vagus svekkes ved IBS og at det gir andre plager, spesielt hudplager.
Klikk for å få tilgang til matoverfoelsomhet_aip_1_2011w_v2.pdf
Dessuten hadde mange pasienter ekstra-intesti- nale symptomer og skåret høyt på «Subjective Health Complaints» (1). Påfallende mange anga at de hadde kronisk tretthet samt leddsmerter med morgenstivhet uten påvisbar artritt. Livskvaliteten var til dels be- tydelig redusert (2).
Over 50% av pasientene tilfreds- stilte kravene til en psykiatrisk diag- nose. Men hvor mye av de psykologiske problemene kan være sekundære? Inntil for knapt 20 år siden ble også magesårsykdommen regnet som en psykosomatisk sykdom. De psykolo- giske problemene vi så hos ulcuspasi- entene var ganske like de vi nå finner hos de matoverfølsomme, og vi har enda friskt i minnet hvordan alle pro- blemene hos ulcuspasientene, in- kludert de psykologiske, «blåste bort» etter fjerning av magesårbakterien Helicobacter pylori (4).
Kun sykdomspesifikk angst eller for- ventninger om plager var signifikante uavhengige prediktorer. Disse pre- diktorene forklarte dog til sammen ikke mer enn 10% av variansen i mageplagene, og alder var eneste signifikante prediktor av ekstra- intestinale plager. Det vil si at 90% av variansen i grad av somatiske plager ikke kunne forklares av psyko- logiske faktorer. Vi tror derfor nå at mange av de psykologiske problemene ved matoverfølsomhet er sekundære og at betydningen av psykologiske faktorer som årsak til matoverfølsomhet kan være betydelig overdrevet.
Vi kunne vise at et tungt fordøyelig, men fermenter- bart karbohydrat, som laktulose, ofte reproduserte pasientens plager (6). tester på klassisk IgE-sensitivisering mot spesifikke kostproteiner, deri- mot, var sjeldent positive. Det virker som om mageplagene først og fremst trigges av tungt fordøyelige karbo- hydrater og ikke spesielt av proteiner i kosten. Dessuten, at plagene kunne reproduseres av mat, viser at pasien- ten har rett – plagene kan skyldes maten! Det passer med at pasientene ikke har plager om natta, når de faster, etter tarm- skylling eller når de får tømt seg fullstendig.
Over 60% av pasientene hadde indikasjon på atopisk sykdom (Dette er hud- og slimhinnerelaterte sykdommer som allergi, tørr hud, kløe, m.m.)
Histamin øker sympatisk og redusert para- sympatisk (vagal) tonus, som også er karakteristisk for pasienter med funksjonelle mageplager (16, 17). Slik endret autonom aktivitet kan være et resultat av IgE-mediert histaminfrigjøring fra lokalt sensibili- serte mastceller (18).
Systemiske symptomer som kro- nisk tretthet og leddsmerter hos pasi- enter med IBS har tidligere ofte blitt forklart som somatisering av psykolo- giske problemer, men det finnes andre muligheter. For eksempel er det nylig rapportert at symptomer ved kronisk tretthetssyndrom kan behandles med en B-celle-antagonist (rituximab) (21). I likhet med de matoverfølsomme, har pasienter med kronisk tretthets- syndrom ofte IBS og endret mikro- flora som kan være av betydning for immunaktiveringen hos disse pasi- entene (22). Hos matoverfølsomme med IBS har vi nylig påvist økt nivå av B-celle aktiverende faktor (BAFF) i blod og tarmskyllevæske (23). BAFF er relatert til autoimmunitet og lokal immunaktivering i tarmen («lokal allergi») (24).
At karbohydrater kan reprodusere mageplagene hos pasienter med IBS og matoverfølsomhet, er verdt å merke seg, og mye tyder på at dette allerede nå bør få terapeutiske konsekvenser (27). Vi ser med andre ord for oss et paradigmeskifte når det gjelder utredning og behandling av pasienter med IBS og matoverfølsomhet.
Verkstedet Bodywork & Breathing System 