Denne forklarer på eksepsjonelt elegant måte veldig mange problemer rundt kronisk smerte som nocicepsjon og sentralsensitering ikke når frem til. Den nevner at jo mer generalisert hjernens output er, jo letter vil det oppstå kronisk smerte. Når hjernen ikke lenger greier å skille mellom bevegelse som tidligere har vært smertefull (pga akutt skade eller annen nocicepsjon) og bevegelse som ikke har en involvert skade eller nocicepsjon, så utvikler den en generell og uspesifikk smertetilstand.
F.eks. når det å bøye seg fremover gjør vondt uansett hvordan man gjør det. Hjernens «output» er uspesifikk og greier ikke skille hva som tidligere har gjort vondt ved en spesifikk måte å bøye seg fremover, og alle andre måter å bøye seg fremover på.
Smertefunksjonen har gått fra å være beskyttende til å bli begrensende.