Natron, norges billigste kosttilskudd, fåes kjøpt i butikken som helt rent natriumbikarbonat. Bikarbonat er et av de viktigste mineralene i kroppen fordi det hjelper oss å holde en stor pH-buffer kapasitet. Blodets pH holdes innenfor en liten ramme på 7,35-7,45. Hvis pH kommer langt nok utenfor denne rammen kan det være livsfarlig og vi kan gå i koma eller få permanente skader. Med stor nok buffer kan vi tåle store svigninger uten at det trenger å gå på bekostning av andre funksjoner i kroppen. Jeg anbefaler vanligvis 1 ts 2-4x daglig, som er 10-20g, i perioder når man trenger det.
Maten vi spiser og vår moderne livsstil gir kroppen en stor syre-utforing og mange mennesker går rundt med en mild acidose. Det gjelder spesielt om man har et kosthold med mye korn og lite grønnsaker. Bikarbonatinnholdet i blodet går ned, nyrene kompenserer og sjelettet utskiller mineraler. Natron fyller opp bikarbonatlagrene igjen slik at kroppen ikke trenger å kompensere med andre funksjoner.
I denne studien fra 2010 blir kostens påvirkning på surhetsgraden i kroppen gjennomgått. Den nevner bl.a. hvordan selv en mild acidose gjør at muskelene blir insulinresistente. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21481501
En studie fra 2001 så på forskjellen mellom et syrefremmende kosthold og et basefremmende kosthold. Selv blodets pH ble minimalt endret, men det gikk på bekostning av andre funksjoner. Ved et surt kosthold henter kroppen basedannende mineraler fra skjelettet. Kalsiumutskillelsen økte med 74% hos de sure og kan være et bidrag til osteoporose. Den basiske gruppen fikk bl.a. bikarbonat å drikke. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11446566
Svært interessant studie fra 2009 som viser hvordan bikarbonat øker mitokondrienes aktivitet og respirasjon hos mus fordi H+ i musklene dempes. Musene fikk 0,05g/kg bikarbonat og kom opp i en pH på 7,5 som holdt seg der i mer en enn time etterpå. http://ajpendo.physiology.org/content/299/2/E225
Studie fra 1991 som viser at bikarbonat er essensielt for DNA aktivitet, gjort på in vitro (på celler). pH er optimal mellom 7,5-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1890072
Studie fra 1990 som viser at natriumklorid (salt) øker kalsium utskillelse, mens natriumbikarbonat (natron) gjør det ikke. Denne studien viser også at tilførsel av bikarbonat faktisk senker blodtrykk etter bare 7 dager. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2168457
Denne studien fra 1996 viser også at natriumklorid demper den negative effekten av for mye salt i maten. Det senker blodtrykket. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12013486
Denne studien viser at det er klorid-delen av salt, ikke natrium-delen, som skaper høyt blodtrykk og problemene vi hører om ang for mye salt i maten. Natrium som kommer fra natriumbikarbonat regnes som helt ufarlig. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2927202/
Studie fra 2012 som viser at å drikke bikarbonat minker faren for hjerte/kar problemer hos unge mennesker med høyt kolesterol. Etter 4 uker sank totalt kolesterol med 6%, LDL med 10%, men CRP og andre faktorer ble ikke påvirket. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19954956
TRENING
Bikarbonat brukes til å øke prestasjon og utholdenhet i trening, spesielt i kort-distanse og høy-intensitet øvelser. I intense aktiviteter synker pH i blod, og dette gjør at kroppen må hyperventilere for å fjerne CO2 raskt nok og holde blodet i riktig pH-ramme. Man tilfører bikarbonat for å gi kroppen større bufferkapasitet også under trening.
En studie fra 2010 gjenomgikk hvilke doser og til hvilke tider det bør inntas før treningen. De kom frem til at om man tar 0,2g/kg bør man ta det 40-50min før, og om man tar 0,3g/kg bør man ta det 60min før. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20040895
En studie fra 2009 viste at 0,3g/kg ga en mye raske innhenting av pustefrekvens og CO2 etter høy-intensitet trening. Deltakerne fikk 6 doser med 10min mellomrom (fikk pH opp i 7,51) og utførte treningen 1t etter det igjen. De nevner at ved høyere bikarbonat konsentrasjoner konsumeres mer H+ og dermed også produserer mer CO2. http://www.biomed.cas.cz/physiolres/pdf/58/58_537.pdf
En studie fra 2004 så på hvordan bikarbonat påvirker muskel-pH under og etter gjentatte sprinter. pH ble 7,50, men i musklene var det ingen forskjell hverken i pH, melkesyre eller bufferkapsitet. Likevel presterte deltakerene med bikarbonat bedre i sprint 3, 4 og 5 enn kontrollgruppen. Etter trening hadde bikarbonatgruppen mye mer laktat i musklene, noe som innebærer at anaerobisk energi blir lettere tilgjengelig når blodet er mer basisk. Dette forklarerer større utholdenhet. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15126714
I en studie fra 2011 ble det vist at det er ingen sammenheng mellom bikarbonat inntak og melkesyre i musklene under høy-intensitet intervaller. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21197542
En studie fra 2011 undersøkte hvordan de vanlige høye dosene som anbefales for atleter (0,3g/kg) påvirker mage/tarm symptomer. For noen kan det gi diare. Studien viste at pH ble høyest og mage/tarm problemer minst når det inntas sammen med mat. Og symptomene var værst 90 minutter etter inntak. De konkluderer med at det bør inntas 2-2,5t før trening om man vil unngå mage/tarm symptomer. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21719899
En studie fra 2013 viste at ved bikarbonat doser på 0,3g/kg kan det blir mage/tarm symptomer. 91% fikk diarre, 64% ble oppblåst og tørste, 45% ble kvalme. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23746564
En ny studie fra 2013 undersøkte hvordan bikarbonat inntak flere dager før en treningsøkt kunne forbedre prestasjon og dempe acidose. De to 0,3g/kg i 5 dager. Tid før utmattelse(Tlim) økte med 23%. Bikarbonat økte også plasmavolum. Av den grunn økte ikke pH selv om bikarbonatinntaket økte. Derfor konkluderer forskerne her med at det holder å ta det dagen i forveien. Eller det viser oss at vi ikke trenger å være redd for en akkumulering av bikarbonat ved langvarig inntak. De viser også til at bikarbonat inntak bidrar til å begrense syre-overskudd i musklene ved at basisk blod trekker H+ ut. Dette øker laktat-aktivitet og dermed utholdenheten. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3623762/
En studie fra 2011 nevner at pre-alkalisering med bikarbonat før trening minker effekten av Heat-Shock protiner, altså demper stressreaksjonen etter trening. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21498114
En studie fra 2013 nevner at oksidativt stress etter trening minker med inntak av bikarbonat, men at årsaken ikke kommer av økt antioksidantaktivitet, men av økt TBARS og Monicyte expressend heat-shock protein. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22610152
Studie fra 2012 som viser at kronisk tilførsel av bikarbonat fungerer like bra som akutt. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23001395
Studie fra 2013 som viser at bikarbonat oksygenmetningen høy under trening. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23903526
Studie fra 2008 som nevner at en pre-alkalisering bedrer restitusjonen etter trening, både ved aktiv og ved passiv restitusjon. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/18004683
En studie fra 2011 mener at bikarbonat har ingen effekt på trening. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/21465247
Meta-analyse så på 58 studier, fra 2010 som mener man kan ta 0,3-0,5g/kg for å øke prestansjon med 1,7%. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21923200
Studie fra 1999 som forteller at ved sykkelritt opp til 60 minutter vil bikarbonat gjøre at man får større utholdenhet, utmattelse utsettes. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/10367725/
Nettside som forteller om bivirkninger m.m. relatert til bikarbonat mot sure oppstøt. http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/druginfo/meds/a682001.html
MEDISIN
En studie fra 2000 nevner at det kan brukes for å dempe metabolsk acidemia, men ikke til å fjerne melkesyre. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10631227
I medisin kan det brukes i akutt behandling av f.eks. sjokk hvor kroppen går inn i alvorlig acidose, under 7,15. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18614899
En studie fra 2013 nevner at bikarbonatinntak demper nyresteinproduksjon etter bare 3 dager, når det gjelder citrat-relaterte steiner. Men pasienter med rene urinsyresteiner vil nok ikke ha like god effekt. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23602798
En studie fra 2013 bekrefter at bikarbonat er nyttig for å forhindre komplikasjoner ved nyresvikt. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3729547/
KREFT
Kreftsvulster har en pH på 6,5-6,8, mens normalt vev har en pH på 7,35-7,45. Det sure mijøet i kreftsvulster gjør at de blir mer resistente mot medisiner.
En studie fra 2010 undersøkte muligheten for å endre pH rundt kreftsvulster for å hemme veksten og spredningen. Nevner at inntak av bikarbonat hos mus gjør dette. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21155627
En studie fra 2011 nevner at bikarbonat i kreftbehandling er upålitelig. Av en eller annen grunn klarte ikke forskerene å oppnå alkalose i musene. Selve kreftsvulsten blie ikke særlig påvirket, men spredning ble dempet og overlevelse økte for musene i denne studien. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21663677
Denne studien fra 2009 nevner at bikarbonat inntak øker pH i kreftceller og hemmer spredning hos mus. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2834485/
Studie fra 2013 nevner at bikarbonatinntak øker pH i kreftcellen, som igjen øker opptaket av askorbinsyre og dermed hemmes HIF-1 og kreftens evne til overlevelse. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23916956
Studie fra 2013 som viser hvordan bikarbonat og en systemisk høy pH hindrer kreftspredning. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23936808
ARTIKLER
http://suppversity.blogspot.no/2011/11/baking-soda-for-stressed-white-blood.html
http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2012/08/27/baking-soda-natural-remedy.aspx
http://en.wikipedia.org/wiki/Sodium_bicarbonate
Full gjennomgang av natriumbikarbonats toksisitet her: http://www.inchem.org/documents/sids/sids/sodbicarb.pdf
«The uptake of sodium, via exposure to sodium bicarbonate, is much less than the uptake of sodium via food. Therefore, sodium bicarbonate is not expected to be systemically available in the body. Furthermore it should be realised that an oral uptake of sodium bicarbonate will result in a neutralisation in the stomach due to the gastric acid. » …viser desverre ikke til noe referanse for dette utsagnet.
Natrium er ca. 1/4 av natriumbikarbonat (NaHCO3), så når vi spiser 4g Natron, får vi i oss ca.1g natrium. Maksimumsgrensen for natrium er 5g, som innbærer 20g Natron. http://www.helsekostopplysningen.no/Innhold/Kost–Kosttilskudd/Vitamniner-og-mineraler/Mineraler-og-sporstoffer-/Natrium-Na–Engelsk-Sodium-/
Denne fra 1984 nevner at natriumbikarbonat (baking soda) kjøpt i butikken er bare 3% av prisen av det vi får kjøpt på apotek, men like trygt og effektivt. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6319065
Om man har lite magesyre fra før av kan det gir ubehag når man spiser natron og får enda mindre magesyre. En enkel måte å teste dette på er å ta 1ts natron i et halvt glass før mat om morgenen. Om du raper innen 5 min så har du nok magesyre. Bikarbonatet reagerer med magesyren og gir kullsyre. Og derfor raper du. Med lite magesyre blir det ikke laget nok kullsyre til å stimulere raping.
Verkstedet Bodywork & Breathing System 